Denne bloggen er en overskuddspyssel som tidvis lider litt under akkurat det, for er det noe jeg definitivt ikke har hatt den siste tiden så er det nettopp overskudd. Familien har i grunnen hanglet sykdomsmessig siden slutten av november i fjor, men de siste 14 dagene har vært spesielt slitsomme og tøffe. Det å skulle ta vare på syke unger (og mann) når man selv ikke er frisk er helt ufattelig slitsomt. Ungene fikk en virussykdom (type barnesykdom) som vi voksne også fikk men med helt andre symptomer. Storebror var litt frem og tilbake i formen en stund men akkurat da han begynte å virke fin fikk han muskelrykninger i hele kroppen og små anfall som sendte han i isolat på sykehus. De fire dagene det tok fra han begynte å få disse og til han var tilbake fra sykehuset er nok noen av de tøffeste jeg har vært gjennom og jeg har nok aldri følt meg så liten som da.


Konklusjonen ble at det sannsynligvis er virussykdommen som er årsaken så nå går vi i grunnen bare å tripper i påvente av at det skal gi seg helt. Og jeg må innrømme at akkurat slike symptomer skremmer meg veldig. Et brekt bein eller en kul i hode lar seg lett lege. Men kreft og nevrologiske sykdommer er det ikke bare å ta en pille for og når man selv sitter med et arr i hode og en kropp som enda ikke fungerer helt slik den skal etter å ha hatt svulst på hjernen, så er det ikke fritt for at kloa rundt hjertet tar ekstra godt tak når det står på som verst. Men CT-bildene av knuppen var heldigvis fine så vi krysser fingrene for at diagnosen stemmer og at viruset snart er helt ute av kroppen hans. Også hadde det kanskje ikke gjort noe om man fikk en liten pause mellom slagene heller da når sant skal sies. Men sånn har det kanskje vært i alle tider, nyoppstartet litjtuppe i barnehagen på vinterstid har vel sjeldent vært noen god kombinasjon ;)







/





We have been struggling with a lot of sickness in our home lately and it takes just about all the energy i have. Big brother got sick with a virus infection and just when it looked like he was clear, he startet having ticks and small seizures. So he ended up in the hospital with his dad while i was at home with little sister and i have probably never felt so small in my entire life. A broken leg is easy to fix, but when it comes to cancer and neurological disorders i am really really scared. I have had a tumour removed from my brain for some years ago and my body is still not working the way as it should. So when my son turned up with symptoms like that it just shooked my world. Luckily the CT-scan is just fine and the doctors thinks its the virus infection that causes the symptoms. So we keep our fingers crossed that he will be fine again soon :) 








Therese












   

1 comment

© Scandinavian Simplicity. Design by FCD.